Bettina Hardmeier

Hei, hei, hei […]

@RASA.DALEM.VADMA
licpen
Gjenfødsel
sånn ... må det kjennes ut. Min 1:1 Vādma-økt. Thank you, Bettina - på en eller annen måte
rekker ikke «takk». Takk. En
takk fra dypt følt
fred og takknemlighet. For hver enkelt er en slik opplevelse
noe helt annet. Så
ulike som vi
mennesker er, så
ulike er også
opplevelsene og følelsene.. og - det trenger heller ikke være noe for
alle. Jeg, for min del, feirer fødselsdagen min i dag. For meg
var hvert eneste trinn et
trinn mot meg selv. Ikke utover,
men mot meg selv. INN I KROPPEN MIN. Jeg vet at vi som kvinne, som menneske, i
faresituasjoner, i situasjoner der vi
holder ut overlevelsesangst, kobler fra en del av oss selv,
forlater kroppen .. jeg var ikke klar over
at det var akkurat det jeg opplevde - som baby, som småbarn.... Og slik ble min 1:1 Vādma-økt min inkarnasjon
i kroppen min. Med hvert trinn litt mer. Litt dypere. Ikke høylytt,
ikke ekstatisk - en ankomst, en tilkobling, helt,
komplett I MEG, i kroppen min. Dyp fred og
en kjærlighet, en takknemlighet fyller meg. Takk, Bettina, for en dag som jeg i fremtiden vil
feire for meg selv. Ankommet. Hjemme. I meg. Takk. Bettina - av hele mitt hjerte.

GRASA.DALEM. Vādma
BL.I.FE_LIVING_IN_FULL_ENERGY
STANJAWILCKEN.VADMA
Thank
Takk, takk, takk... Bettina, Tanja og Mathe,
av hele mitt hjerte, takk. Det er ikke lett for meg å sette ord på *Vādma*-øktene. Ord er for begrensede for denne
opplevelsen, som har berørt meg på et helt nytt nivå.. eller snarere åpnet meg. «No where mind» - å være ett... med alt. [Vādma]-gruppeøkten har åpnet meg, knekt
nøtteskallet mitt. Egentlig mente jeg (egoet mitt) at jeg allerede var forbundet med
hjertet mitt. Det var jeg ikke. Nå er jeg det. Jeg
kjenner hjertet mitt, også smerten. En 53
år gammel smerte... og .. det er vidunderlig. Jeg er forbundet med livet igjen, i
kontakt med meg selv. Ikke imellom, ikke
skilt fra - jeg ER. Rundt meg og i meg er det ro. Ingen stress. En
forbindelse til meg selv, til essensen min, hjertet mitt,
som jeg vil ta vare på og pleie. Jeg vet ikke nøyaktig på hvilket av nivåene
korsettet mitt, rustningen min, nøtteskallet mitt
eksploderte. Beskyttelsespanseret mitt er borte, og det er bra. Mer
enn bra. Fantastisk. Jeg har aldri vært mer
meg selv enn nå. Utenfor funksjonsmodus. Ankommet hos meg selv. I meg. Takk, «av hele mitt hjerte». Thank you from the bottom of my heart,
Tanja, Bettina og Mathe. Uli

Det var vilt. Det tar fortsatt nesten pusten fra meg at jeg i det hele tatt kjente de tingene og klarte å slippe så mye. ADHD-en min ender opp med å styre mye av livet mitt og gjør meg liksom helt spredt. Og under [Vādma]-økten vår kjente jeg at kroppen bare falt sammen i seg selv og følte seg holdt og jordet. Og jeg klarte endelig å slippe taket.

DeNA
SOHA
TARS
[Vādma] for ADHD