Vādma Reviews
Video-omtale av en Vādma-økt hos Víctor Hugo Argüelles Mora, i en Instagram-reel

Omtale av Vādma-økt · Reel · 9. juli 2026

«Jeg la fra meg mange byrder som ikke tilhører meg»

Klient hos Víctor Hugo Argüelles Mora

En klient hos Víctor Hugo Argüelles Mora beskriver en Vādma-økt, delt som en Instagram-reel den 9. juli 2026.

Les hele transkripsjonen ↓
Hele transkripsjonen (engelsk oversettelse)966 ord
Se, Víctor, jeg ville faktisk komme uten forventninger, så jeg ikke skulle vite hva jeg kom til. Han har faktisk en lampe som han setter på deg, en lampe som får tallkjertelen til å avkalkes, ikke sant? Eller i hvert fall våkne. Og det er musikk, det er egentlig en veldig sanselig greie, [Vādma]-opplevelsen, med mange lys, jeg så mange biter av fosforescerende farger, de skiftet farge og retning hele tiden, til alle kanter, men det lot meg liksom få god kontakt med meg selv, med mitt høyere jeg, kan man si, og liksom legge fra meg dommene, ikke sant? Dommene jeg har over meg selv og over andre mennesker. Dette rommet for gjenforening, for å tilgi, men også for å tilgi meg selv, som jeg tror var litt viktigere. Jeg koblet meg til lampen og til hodetelefonene, jeg koblet meg til... Jeg kjente det med generasjonslinjen min, altså både den kvinnelige og den mannlige, og det er veldig morsomt, for da lampen var ferdig, var det første vi jobbet med etterpå akkurat det, men jeg hadde det helt ferskt, så for meg var det veldig lett å komme i kontakt med det. Víctor leder deg på en fantastisk måte. Jeg følte liksom at jeg hadde kjent deg lenge, altså med mye tillit, mye tillit til ham, at jeg er i gode hender. Jeg ba Víctor om å lage denne omtalen fordi opplevelsen min var veldig sterk. Det er noe, jeg vet ikke hva som skjedde i meg, men jeg er veldig glad, jeg er rolig. Jeg la fra meg mange byrder som ikke tilhører meg, og som jeg føler jeg har båret på lenge, og som dessuten ikke er mine. Så det gikk veldig fort, og jeg føler også at i løpet av disse to timene med [Vādma]-terapi er det som om du sparte meg for 30 psykologiske terapier eller hva vet jeg, altså, jeg føler virkelig at jeg fikk ut mange ting. I stedet for å gå derfra og tenke på alt du har jobbet med, er det motsatt, jeg føler liksom at jeg ikke trenger å tenke så mye lenger, fordi det allerede er løst, det er liksom gjort, de tilbakevendende tankene mine er et annet sted akkurat nå, og det får meg til å føle meg mye lettere. Det var en [Vādma]-opplevelse som tok meg ut, som om jeg hadde gått ut av meg selv og på et annet sted hadde ordnet opp i alle sakene mine og var kommet tilbake til meg. Som om en kvantedobbeltgjenger var ute og gikk et sted, og så kommer du tilbake og sier: ok, jeg er her, jeg er nå og på dette stedet. De første nivåene var sånn at jeg kjente en slags larm i hodet, som om jeg hadde kommet til et sted med veldig mange mennesker, jeg hørte barn, latteren til barn som leker, mange mennesker som pratet med hverandre, og jeg var veldig glad. Jeg så ikke engang ansiktene deres, jeg hørte bare det, og det var det jeg kjente, men jeg kjente at jeg var liksom i en, som jeg sa, som i en ashram, som i en kapsel, i noe konkavt, for hulrommene hørtes sånn ut, akustikken på stedet var sånn. Jeg kjente en, en slags fred og ro. Etterpå gikk nivået opp, og for hver gang forsvant larmen jeg kjente i hodet fra så mange mennesker, den forsvant, forsvant, forsvant, forsvant, forsvant, helt til jeg for hver gang var mer med meg selv, og det ga meg mye fred, mye ro. Jeg er et menneske som liker veldig godt å være alene, selv om jeg er veldig sosial, jeg elsker å være med meg selv og å være alene. Ensomheten min omfavner jeg, jeg, jeg nyter den, og det er noe mange synes er veldig vanskelig, men for meg gir det, gir det fred å være med meg selv. Han har noen apparater, som en vest, der jeg kjente det som om jeg var i vannet, som en sanseopplevelse, som om vannet kom mot meg og gikk bort og kom igjen og gikk bort, og denne følelsen med ørene og med lampen tok meg til steder, altså, veldig fort, der jeg koblet meg til meg selv og til alle, det var som om skruene ble justert, altså tankene, jeg fikk orden på dem, noe som også er vanskelig å få i et liv som er så, så hektisk, så, så kaotisk, i den forstand at du er mamma, men du må også jobbe, men du har også en familie, du har en sønn, og du vil få gjort alt du skal gjøre på én, én dag, det er vanskelig, og plutselig å bære hele den byrden som hoper seg opp med dagene, månedene, årene, tiden, er det vanskelig å legge den fra seg et sted og, og puste og komme tilbake til deg selv, ikke sant? Dette er det jeg tar med meg, jeg er veldig glad, jeg går herfra i stor fred, for meg var det en opplevelse som jeg inviterer dere til å oppleve med Víctor hvis dere får muligheten, vi snakker senere om hvordan jeg har hatt det, for jeg føler også at jeg kanskje har en oppgave, eller at noe vil skje med meg i løpet av disse dagene, jeg skal snakke med Víctor om det, men foreløpig var det en veldig berikende opplevelse for meg, og fra et sted av fred, uten ego, null ego, null ego, og, og av mye, eh, uten å føle seg dømt, ikke sant? Det, det er veldig viktig, for du kan bli helt fri, og dessuten trenger du ikke engang fortelle ham hva som skjer med deg, det skjer bare inne i deg, og det er veldig viktig. Og takk. Takk.

OMTALE ARLETH
TERÁN
uten forventninger til
Original (spansk)
Mira, Víctor, pues yo la verdad es que me quise venir sin expectativas para no saber a lo que venía. La verdad es que él tiene una lámpara que te pone, que es una lámpara que te hace que la glándula pineal se descalcifique, ¿no? O por lo menos despierte. Y hay una música, es como un tema muy sensorial realmente la [Vādma] experiencia, con muchas luces, yo vi muchas fracciones de colores fosforescentes, cambiaban todo el tiempo de color y de dirección hacia todos lados, pero eso me permitió como conectar mucho conmigo, con mi yo superior, digamos, y como hacer como, quitarme los juicios, ¿no? Los juicios que tengo hacia mí misma y hacia otras personas. Este espacio como de reconexión, de perdonar, pero también el hecho de perdonarme, que yo creo que era un poco más importante eso. Me conecté con la lámpara y con los audífonos, me conecté con... Yo sentí con mi linaje generacional, o sea, tanto femenino como masculino, y muy chistoso porque cuando se acabó la lámpara lo primero que trabajamos después fue eso, pero así lo tenía como muy reciente, entonces para mí fue muy fácil conectar con eso. Víctor te va llevando de una manera magnífica. Me sentí como si te conociera de mucho tiempo, o sea, como con mucha confianza, mucha confianza en él, en que estoy en buenas manos. Yo le pedí a Víctor hacer este testimonio porque mi experiencia fue muy fuerte. Hay algo que no sé qué pasó en mí, pero me siento muy contenta, estoy tranquila. Dejé como muchas cargas que no me pertenecen y que siento que vengo cargando desde hace mucho tiempo y que no son mías además. Entonces fue muy rápido y también siento que en estas dos horas de [Vādma] terapia, como que me ahorraste 30 terapias psicológicas o qué sé yo, o sea, de verdad siento que saqué muchas cosas. Al contrario de irte pensando todo lo que trabajaste, es al revés, como que siento que ya no tengo que pensar tanto porque ya está resuelto, como que ya está hecho, como que ya mis pensamientos recurrentes están en otro sitio en este momento y eso me hace sentir como mucho más ligerita. Fue una [Vādma] experiencia que me sacó como si me hubiera salido de mí y en otro espacio como hubiera arreglado todos mis temas y hubiera regresado a mí. Como si un doble cuántico por ahí anduviera y otra vez regresas y dices, ok, estoy aquí, estoy ahora y en este lugar. Los primeros niveles fue así como de, sentía como un barullo en mi cabeza, como que me había ido a un lugar donde había muchísima gente, escuchaba niños, las risas de los niños como jugando, como mucha gente platicando entre ellos y yo muy contenta. Ni siquiera les veía los rostros, nada más escuchaba eso y como que eso es lo que yo sentía, pero sentía que estaba como en una, pues te decía que como en un ashram, como en una cápsula, como en un algo cóncavo, porque los huecos así se escuchaban, como la acústica del lugar así era. Sentí una, una, como una paz y una tranquilidad. Después fue subiendo como el nivel y cada vez el barullo que sentía en mi cabeza de tanta gente se fue, se fue, se fue, se fue, se fue, se fue, hasta que cada vez estaba yo más conmigo misma y eso me dio mucha paz, me dio mucha tranquilidad. Soy una persona a la que le gusta mucho estar sola, aunque soy muy sociable, amo mucho el estar conmigo misma y estar sola. Mi soledad la abrazo, la, la, la gozo y, y es algo que a mucha gente le cuesta mucho trabajo, pero a mí me da, me da paz estar conmigo mismo. Tiene unos aparatos de, como un chaleco que sentía yo como si estuviera en el agua, como esta, como experiencia sensorial, como si el agua viniera a mí y se fuera y otra vez y se fuera y como, como esta sensación con los oídos y con la lámpara, me llevó a lugares, este, que muy rápido donde conecté conmigo y con todos los, como que se me ajustaron las tuercas, o sea, los pensamientos, los ordené, que también es difícil tener orden en, en una vida tan, tan movida, tan, tan caótica, en el sentido de que eres mamá, pero también tienes que trabajar, pero también tienes una familia, tienes un hijo, y quieres cumplir con todo lo que tienes que cumplir en un, en un solo día, es difícil, y, y de repente, como llevar toda esa carga que se va acumulando con los días, con los meses, con los años, con el tiempo, es difícil como dejarla en un lugar y, y respirar y volver a ti, ¿no? Esto es lo que me llevo, me quedo muy contenta, me voy muy en paz, para mí fue una experiencia que les invito a que si tienen oportunidad la puedan vivir con Víctor, ya platicaremos después cómo me he sentido, porque también siento como que a lo mejor tengo una tarea, o un, algo me irá pasando durante el transcurso de estos días, ya lo platicaré con Víctor, pero por lo pronto fue una experiencia muy enriquecedora para mí, y desde un lugar de, de paz, de no ego, cero ego, cero ego, y, y de, de mucha, eh, sin sentirte juzgado, ¿no? Eso, eso es bien importante, porque puedes llegar a liberarte completamente, y que además ni siquiera necesitas contarle lo que te pasa, simplemente sucede dentro de ti, que eso es muy importante. Y gracias. Gracias.

TESTIMONIO ARLETH
TERÁN
sin expectativas para

Kilde og bevis

Publisert
2026-07-09 07:19 UTC
Praktiker
Víctor Hugo Argüelles Mora · Sertifisert Vādma-praktiker siden mai 2026

Mer fra Víctor Hugo Argüelles Mora